I en domskommentar fra Skattedirektoratet 2. mars 2016 til den såkalte Herkules-dommen fra Høyesterett, skriver Skattedirektoratet blant annet følgende om tilordning av inntekt til riktig skattesubjekt:
«Det er et grunnleggende prinsipp i skatteretten at inntekter og kostnader skal tilordnes riktig skattesubjekt. Ved vurderingen av hvilket skattesubjekt som skal tilordnes en inntekt eller kostnad, skal det tas utgangspunkt i hva som er den privatrettslige realitet. En inntektspost skal tilordnes den som ut fra det underliggende forhold anses berettiget til den. En kostnad skal tilordnes den som etter det underliggende forhold er forpliktet.»
I uttalelsen står Skattedirektoratet fast ved hva som tidligere er uttalt om tilfeller hvor eier i stedet for å ta ut lønn for arbeidsinnsats i holdingselskapets datterselskap, heller overfører utbytte til holdingselskapet:
«Det er en forutsetning for omklassifisering fra utbytte til arbeidsinntekt at utbetalingen kan anses vunnet ved arbeid. Også her er det den privatrettslige realiteten som er avgjørende. Spørsmålet er om utbetalingen kommer som følge av at mottaker er eier, eller om utbetalingen er foranlediget av arbeidsinnsats.
Det forekommer at eier av en holdingstruktur lar morselskapet motta utbytte i en situasjon hvor utbetalingen er foranlediget av eierens arbeidsinnsats. I slike tilfeller kan det være aktuelt å klassifisere utbyttet som arbeidsinntekt og endre tilordningen. Godtgjørelsen som knytter seg til arbeidet behandles dermed som lønn eller arbeidsgodtgjørelse for eieren som utfører arbeidet.
Etter Høyesteretts dom legger Skattedirektoratet til grunn at der nøkkelmedarbeidere er reelle eiere i en virksomhet, og utbetalingen må anses som avkastning av virksomheten og ikke eiernes arbeidsinnsats, er det ikke grunnlag for klassifisering til arbeidsinntekt og endret tilordning.»
Uttalelsen påvirker ikke lønn kontra utbytte fra direkte eiet selskap
For aksjeeiere er det stor frihet med hensyn til om inntekt fra direkte eiet selskap skal tas ut i form av arbeidsinntekt eller utbytte. Det ovennevnte fra domskommentaren innebærer at det derimot er risikosport å legge samme praksis til grunn der driftsselskap eies gjennom holdingselskap, til tross for at dette kan synes å være noe rigid praktisering av tilsidesettelsesreglene.
Skattedirektoratets holdning til spørsmålet er for øvrig inntatt i Lignings-ABC i kapittelet Tilsidesettelse, jf punktene 7.6 og 4.5.
I en uttalelse fra mars 2009 uttaler Skattedirektoratet seg mer utdypende om klassifisering av inntekt og tilordning på rett subjekt:
«Det skal (…) være stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeidsvederlag fra selskapet. Direktoratet legger til grunn at denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt vederlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt.
(…)
Videre kan det i visse tilfeller være grunnlag for omklassifisering, uten krav om illojalitet. Der en eier med liten eller ingen arbeidsinnsats i selskapet får utbetalt en betydelig godtgjørelse for arbeid, for å sikre opptjening av rettigheter etter folketrygdloven, er et tilfelle der det kan være aktuelt med omklassifisering.
For øvrig vil Skattedirektoratet bemerke at det fortsatt kan være aktuelt å beskatte arbeidende eier av selskap for arbeidsgenerert inntekt, der saken dreier seg om et spørsmål om tilordning av inntekt til riktig subjekt. Dette kan for eksempel være saker der eieren arbeider for et selskap som vedkommende eier indirekte. Forhold i saken som kan ha betydning ved vurderingen, er for eksempel hvem arbeidsavtalen er inngått med, hva den går ut på, hvilket selskap som har risikoen for utført arbeid og hvordan ansvaret for ulike kostnader er fordelt.»
Les også: Skattedirektoratet om bruk av gjennomskjering og tvangslønn