Kjelde: Regnskap Norge
Budsjettet har fleire vesentlege endringar som forslag om auka utbytte- og formuesskatt, skattelette i gruppa med inntekt under kr 750.000 og ekstra arbeidsgivaravgift på 5% for dei med lønn over kr 750.000.
Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på den delen av samlede årlige ytelser fra arbeidsgiver til en ansatt som overstiger 750 000 kroner. Dette skal gjelde for alle soner, også i den såkalte 0-sonen.
Plikten til å betale ekstra arbeidsgiveravgift skal inntre når beløpsgrensen overskrides for lønn mv. fra én og samme arbeidsgiver. Det vil si at lønn til arbeidstakere som har flere arbeidsgivere, først blir belastet med ekstra arbeidsgiveravgift når lønnen fra den enkelte arbeidsgiver overstiger beløpsgrensen. Når en arbeidstaker tjener 760 000 kroner hos en arbeidsgiver og 200 000 kroner hos en annen arbeidsgiver, er det altså bare det som overstiger 750 000 kroner hos den ene arbeidsgiveren som etter forslaget skal belastes med ekstra arbeidsgiveravgift. Dette kan føre til tilpasninger, men ved bevisste omgåelser der det brukes flere arbeidsgivere for å redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, for eksempel i et konsern, kan det foretas gjennomskjæring.
Som følge av den ekstra avgiften vil den maksimale marginalskatten på lønnsinntekt øke fra 53,9 prosent i 2022 til 55,8 prosent i 2023. Selvstendige næringsdrivende, pensjonister mv. med like høye inntekter vil ikke bli berørt av en ekstra arbeidsgiveravgift.
Regjeringen prioriterer skattelettelser til grupper med inntekt under 750 000 kroner.
Det skjer gjennom økt personfradrag med 14 850 kroner, som er en økning på drøyt 25 prosent. Det innebærer at personfradraget blir 73 100 kroner mot 58 250 kroner i 2022.
Samtidig reduseres trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekter, dog marginalt med 0,1 prosentenhet til hhv. 7,9 og 11,1 prosent.
Særfradraget for enslige forsørgere, som i 2022 er på 52 476 kroner, utgår og blir erstattet med økt barnetrygd. Dette kommer til gode for enslige forsørgere som i dag ikke får utnyttet særfradraget fullt ut på grunn av lav inntekt. Satsen for utvidet barnetrygd foreslås økt fra 1 054 kroner til 2 016 kroner i måneden, med virkning fra og med 1. mars 2023.
Satsen for minstefradraget holdes uendret, men nedre grense utgår for både lønnsinntekt og pensjonsinntekt.
Skatten på alminnelig inntekt holdes uendret på 22 prosent.
Fagforeningsfradraget økes fra 5 800 kroner til 7 700 kroner.
Les mer i Prop 1 LS (2022-2023) kapittel 3.
Som ledd i omfordeling foreslås utbytteskatten økt med slik at marginalskatten på utbytter blir 51,5 prosent medregnet selskapsskatt. Utbytteskatten har dermed økt fra 31,68 % i 2021, 35,2 % i 2022 til 37,84 % fra 06.10.2022 til 31.12.2023. Merk at endringen er gjort gjeldende fra den dagen forslag til statsbudsjett ble publisert.
Samtidig økes formuesskattesatsen i trinn 1 fra 0,95 til 1,0 prosent, mens verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten økes til 80 prosent (dvs. redusert rabatt fra 25 til 20 prosent). Driftsmidler eid av selvstendig næringsdrivende skjermes ved at verdsettelsen for formuesskatteformål reduseres til 70 prosent.
Det foreslås at pendlere som bor på brakke skal ha rett til fradrag for og skattefri dekning av kost uavhengig av om det foreligger kokemulighet.
Videre foreslås det å tydeliggjøre i regelverket at en ved pendleropphold på pensjonat, kan kreve fradrag for og motta skattefri dekning av merkostnader til kost uavhengig av en eventuell kokemulighet.
Forslagene innebærer at satsen for fradrag for eller skattefri kostdekning ved pendleropphold på pensjonat eller brakke uten kokemulighet, gjøres gjeldende også for pensjonat og brakke med kokemulighet. Satsen for 2023 settes til 177 kroner per døgn.
Det foreslås å innføre merverdiavgift på kjøpsbeløp over 500 000 kroner ved omsetning av elbiler. Det overstigende beløpet skal omfattes av den alminnelige merverdiavgiftssatsen på 25 prosent.
Les mer i Prop. 1 LS (2022-2023) kapittel 7.2.
§ 6-1. Sistnevnte fritak omfatter omsetning av nyheter som i hovedsak består av tekst og stillbilder.
Les mer i Prop. 1 LS (2022-2023) kapittel 7.3.
Som varslet 28. september foreslår regjeringen å innføre et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Tiltaket er midlertidig, tilpasset den spesielle situasjonen vi er i. Høyprisbidraget får virkning fra offentliggjøringen for vannkraftverk som betaler grunnrenteskatt. For vindkraftverk og øvrige vannkraftverk får høyprisbidraget virkning fra og med 1. januar 2023. Det presiseres at forslaget ikke vært på høring, og at det derfor vil kunne være behov for å vurdere nærmere enkelte avgrensninger og presiseringer av avgiftsgrunnlaget. Det kan bl.a. gjelde grensedragningen mellom hhv. avtaler mellom nærstående selskaper og kraft som benyttes i egen virksomhet.
Videre følger regjeringen opp sitt tidligere annonserte tiltak om å innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft fra 2023. Disse forslagene innebærer kontantstrømskatt med en effektiv sats på 40 prosent. Regjeringen vil legge fram endelig forslag for Stortinget når høringene er avsluttet.
Regjeringen foreslår også å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent fra 2022. Det foreslås ytterligere to endringer i grunnrenteskatten som omfatter både vindkraft og vannkraft og skal gjelde fra 2023. For det første skal inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnlaget for grunnrenteskatt. For det andre skal grunnrenteskatten baseres på den faktiske inntekten kraftprodusenten har når kraft selges gjennom fastprisavtaler.
De midlertidige skattereglene for petroleum ble vedtatt i juni 2020 for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave oljepriser. Nå som olje- og gassprisene har økt, er det ikke lenger grunnlag for særskilte tiltak overfor petroleumssektoren. Regjeringen foreslår derfor å redusere friinntektssatsen i de midlertidige reglene med 30 prosent fra 2023.
Regjeringen foreslår videre å redusere grunnavgiften på mineralolje med 80 prosent.
Les mer i Prop. 1 LS (2022-2023) kapittel 5.2 til 5.5.
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på utslipp av klimagasser med 21 prosent og følger med det opp planen om å trappe opp avgiftene til 2 000 kroner i 2030. I tillegg foreslår regjeringen å innføre en ny avgift på klimagassen SF6 og å øke avgiften på avfallsforbrenning.
Prop. 1 LS (2022-2023) For budsjettåret 2023 — Skatter, avgifter og toll 2023
Klikk her for utskriftsvennleg versjon