Kjelde: Regnskap Norge
Det var forventa at Finansdepartementet og Skattedirektoratet ville bruke sjansen til å gi ei enklare og meir fleksibel praktisering av dei nye reglane om skatt på personalrabattar og andre naturalytingar. Dessverre blir det i staden for lagt opp til ei streng praktisering.
Her finn du den nye rettleiaren med spørsmål og svar. Deretter trekkjer vi ut nokre vesentlege poeng du bør vere merksam på.
Det har tidlegare vore diskusjonar om bagatellmessige rabattar ved kjøp frå tredjepartar skal skattleggast. Svaret er at alle fordelar skal inkluderast, uansett beløp. I rettleiaren er det feks spesifisert at ein rabatt på kr 50 skal registrerast. Begrepet tredjepart blir også utvida, sidan det no ikkje berre er snakk om kundar og leverandørar, men også bedrifter der tilsette får refundert kostnader frå arbeidsgivar gjennom reiserekning eller utleggsrefusjon.
Andre eksempel som blir trekt fram som skattepliktig fordel er utlån frå arbeidsgivar til arbeidstakar av verktøy, tilhengar, sekketralle, bestikk eller andre gjenstandar til privat bruk.
Det blir no lagt opp til eit regelverk med millimeternøyaktigheit, utan å vurdere kostnadene som etterleving og handtering av regelverket medfører. Dette skaper regelverksbrytarar. Noko som er både unødvendig og betenkjeleg.
Om veilederen
Det er Skattedirektoratet som på oppdrag fra Finansdepartementet har laget veilederen datert 6. mai 2019. Oppdraget hadde sin bakgrunn i at det kom mange reaksjoner og spørsmål til det nye regelverket, som trådte i kraft fra 1. januar 2019.
Naturalytelser er lønn i annet enn penger som arbeidstaker får i arbeidsforhold og som gir en privatøkonomisk fordel. Dette kan for eksempel være private reiser, rabatter, gaver, medlemskap, bruk av bonuspoeng mv.
I veilederen trekkes det frem at endringene fra 2019 hovedsakelig dreier seg om fire forhold:
Veiledningen tar for seg i hovedsak de tre første områdene.
Fortolkningstemaer i veiledningen
I veiledningen finner du en forklaring på hva som menes med forretningsforbindelse, nabolagsrabatt og nærmere om hva som utløser skatteplikt for fordelen. Allment tilgjengelige rabatter utløser eksempelvis ikke skatteplikt.
I tidligere fortolkningsuttalelser har forholdet til varer og tjenester som er til tjenstlig bruk etter vårt skjønn ikke kommet godt nok frem. Dette avklares bedre i denne veilederen. Dette gjelder eksempelvis frisørbehandlinger som gjøres som ledd i utførelsen av arbeidet og behovet for å se et teaterstykke som forberedelse til en ny oppsetning.
Det har vært noen diskusjoner om hvorvidt rabatter ved kjøp fra tredjeparter av bagatellmessig verdi skal skattlegges. Dette avklares i veilederen, og svaret er at alle fordeler skal inkluderes uavhengig av størrelse. Blant annet er det tatt inn et eksempel hvor det kjøpes vaskeartikler med rabatt på 50 kroner fra en leverandør. Rabatten på 50 kroner er skattepliktig og inngår dermed i vurderingen av om grensen for henholdsvis skattefri gave på 2.000 kroner eller grensen for skattefrie personalrabatter på 8.000 kroner er oversteget.
Arbeidsgivers plikter overfor ansatte
Veilederen omtaler videre arbeidsgivers plikter, herunder eventuell innføring av forbud mot å motta tredjeparts ytelser fra arbeidsgivers side.
Det legges føringer på at arbeidsgiver skal sørge for «tilstrekkelig aktiv oppfølging som sikrer at de ansatte etterlever rutiner og regler som arbeidsgiver har oppstilt for ytelser gjennom tredjeparter». Det å innta informasjonsplikt for arbeidstakeren i arbeidsavtale hevdes å ikke være tilstrekkelig, uten ytterligere oppfølging.
Innrapportering av bonusytelser
Arbeidsgiver blir ansvarlig for å innrapportere privat uttak av bonuspoeng opptjent fra og med 1. januar 2019. Det er altså ikke lagt opp til innrapportering av bonuspoeng opptjent før 2019.
I forbindelse med jobbskifte skal bonusytelser som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver rapporteres av denne når poengene benyttes privat av den tidligere ansatte. Dette fordi det her dreier seg om en ytelse som kommer fra den tidligere arbeidsgiveren, og rapporteringsplikten mv. er knyttet til den som yter fordelen. Ny arbeidsgiver har bare ansvar for poeng som er opptjent hos denne. Dette vil for mange tidligere arbeidsgivere kunne innebære en praktisk utfordring, kanskje spesielt der hvor arbeidstakeren ikke lenger er registrert i lønnssystemet.
Verdsettelse av naturalytelsen
Naturalytelser skal verdsettes til differansen mellom omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet og det mottaker har betalt for ytelsen. Hva som ligger i omsetningsverdi defineres nærmere, og det sies også hva som må gjøres når omsetningsverdi ikke er en kjent størrelse eller varen er beheftet med feil og mangler.
I tillegg redegjøres det for hva som forventes av dokumentasjon av omsetningsverdien.
Personalrabattbegrepet
En særlig utfordring knytter seg til hvilke varer og tjenester som faller inn under skattefritaket for personalrabatter og ikke. Dette avklares nærmere, blant annet med et eksempel på en ansatt hos ferdighusprodusent som kjøper rabattert takstein fra arbeidsgivers leverandør. I og med at ferdighusprodusenten i eksempelet kun selger takstein som del av ferdighusleveransen og ikke separat, inngår ikke rabatten på kjøpet av takstein i personalrabattbegrepet og dermed 8.000-kroners grensen.
Varer og tjenester som omsettes i et annet selskap i samme konsern inngår i personalrabattbegrepet. I veilederen avklares at tilsvarende kjøp fra selskap som inngår i arbeidsgivers franchisegruppering ikke skal likebehandles med konsernunntaket.
Spørsmål og svar
Det er en rekke spørsmål og svar som er inntatt som tillegg til veilederen.
Blant annet inngår et eksempel som trekker tilbake tidligere uttalelse om at rabatter som oppnås hos andre i samme kjøpesenter ikke skal beskattes. Slike rabatter likestilles fremover med andre rabatter som oppnås hos tredjeparter.
Et annet eksempel tar for seg lån av smykke fra arbeidsgiver som er gullsmed. Her skal fordel beregnes og beskattes. Samme eksempelet er relevant hvis en arbeidstaker låner verktøy, tilhenger, sekketralle, bestikk eller noe annet fra arbeidsgiveren til privat bruk.
Særlig om gaver
Som nevnt innledningsvis kommer veilederen litt innom temaet gaver, nærmere bestemt forholdet til hva som inngår i skattefrie gaver.
Arbeidsgiver kan, når visse vilkår er oppfylt, gi skattefrie gaver med verdi inntil 2 000 kroner årlig til hver ansatt. Når reglene om personalrabatt og reglene om skattefri gave kombineres, innebærer dette at arbeidsgiver kan gi verdier for inntil kr 10 000 per ansatt. Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er at det for sistnevnte er et krav om at gaven ytes som en generell ordning i bedriften, men det er på den annen side ikke noe vilkår om at varen eller tjenesten som ytes må omsettes i arbeidsgivers virksomhet.
Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at 2 000 kroners-grensen gjelder for alle gaver som arbeidsgiver gir til sine ansatte, bortsett fra jubileumsgaver osv., som har egne skattefrie beløp. Dette innebærer at verdien av for eksempel en julegave eller andre gaver som arbeidsgiver gir som en generell ordning i bedriften inngår i 2 000 kroners-grensen.
Mindre oppmerksomhetsgaver som for eksempel blomster, konfekt, (rimelig) vinflaske mv. som gis ved spesielle anledninger, som f.eks. når en ansatt får barn, ved sykdom osv. skattlegges dog ikke når gaven er av bagatellmessig verdi.
Virkningstidspunkt for innskjerpede fortolkninger
I pressemeldingen som er utarbeidet i forbindelse med publisering av veilederen sier Skattedirektoratet at i tilfeller der den nye veilederen, datert 6. mai 2019, har en annen forståelse enn hva som kom til uttrykk i Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 15. november 2018, vil den nye forståelsen få virkning fra og med 7. mai 2019.
Dette vil blant annet gjelde innskjerpingen for den såkalte kjøpesenterrabatten.
Regnskap Norge konkluderer med at det nye regelverket blir et eksempel på regelverk som skal behandles med millimeternøyaktighet, uten å se hen til kostnadene dette medfører. Frykten er at slik håndtering av regelverk helt unødvendig skaper regelverksbrytere. Dette er betenkelig, og blir Regnskap Norges sak under årets Arendalsuke.
Klikk her for utskriftsvennleg versjon