Kjelde: Regnskap Norge
Bakgrunnen for at vi no får ei ny lov, er ønsket om ei arvelov med enkle, klare reglar som tek omsyn til samfunnsutviklinga dei siste 40 åra.
Pliktdelsarv til barn
To tredelar er pliktdelsarv for livsarvingane. Etter dagens regelverk er pliktdelsarven aldri større enn éin million til kvar av barna. Den nye minstesummen er sett til 15 G, noko som i dag utgjer rundt 1,5 millionar kroner. Folketrygda sitt grunnbeløp (G) blir regulert årleg og dermed unngår ein at summen blir ståande stille i årevis, slik dagens ordning har vore.
Ektefellar og sambuarar
I tilfelle der ein har både livsarvingar og ein ektefelle, blir det ikkje endringar i regelverket. Her vil ektefellen fortsatt arve ein firedel, og har krav på en minstearv på 4 G.
Sambuarar utan felles barn får ingenting dersom den andre døyr. Sambuarar som har, har hatt eller ventar barn saman, har arverett etter kvarandre. Arven utgjer også her 4 G, men kan avgrensast (og utvidast) ved testament. Det er etter dette svært viktig at sambuarar skriv sambuarkontrakt og testament.
Retten til å sitte i uskifta bu blir vidareført, men det absolutte forbodet mot å gi bort fast eigedom blir oppheva. Det vesentlege her er at ein ikkje kan gi bort gåver som står i misforhold til formua i uskiftebuet.
Nytt om testament
Det finnes i dag flere formkrav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. Ett av dem er at vitnene må være til stede samtidig. I den nye loven videreføres ikke dette. Etter de nye reglene trenger nemlig ikke vitner å være til stede samtidig for at et testamente skal være gyldig.
Mulighet til digital signering av testament fikk ikke flertall i denne runden, men det åpnes for at regelverket kan endres av regjeringen selv gjennom forskrift hvis det kan gjøres på en sikker måte.
Fortsatt innsyn i bankutskrifter
Arvingene vil etter den nye loven fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner tre måneder før dødsfallet.
Ikrafttredelse
Den nye arveloven er ikke trådt i kraft enda. Det er ikke gitt klare signaler om når dette vil finne sted, men departementet har tidligere antydet at det muligens kan forventes i løpet av 2020.
Det er i all hovedsak dødstidspunktet som avgjør om det er de nye eller gamle reglene som gjelder for arven. Når det er sagt, er det egne overgangsregler for pliktdelsarven som innebærer at den nye minstearven på 15G først vil få virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft.
Klikk her for utskriftsvennleg versjon