Kjelde: Regnskap Norge
Det er differansen mellom den reduserte avgifta arbeidsgivar faktisk betaler, og den avgifta som skulle vore betalt ved bruk av full avgiftssats 14,1 prosent, som utgjer motteken statsstøtte. Denne støtta er berre lovleg dersom visse vilkår er oppfylt. Eitt av desse er at føretaket ikkje er i økonomiske vanskar. Føretak i økonomiske vanskar må i utgangspunktet nytte høg sats.
Føretak i økonomiske vanskar kan likevel nytte redusert sats inntil kr 500.000 årleg. Dette vil bety at lønnsgrunnlaget ikkje kan overstige kr 3.546.099 for selskap som betaler 0 prosent avgift. Tilsvarande beløp er kr 14.285.714 for dei som betaler 10,6 prosent avgift.
For selskap som inngår i konsern skal heile konsernet reknast som ei eining.
Adgangen til å betale arbeidsgiveravgift med redusert sats eller 0-sats innebærer statsstøtte iht. statsstøtteregelverket. Ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i avgiftssone II til V er omfattet av dette. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte etter vedtak fattet av ESA.
Foretak i økonomiske vanskeligheter kan likevel benytte redusert sats inntil kr 500 000 årlig, jf. SKD melding nr. 1/2022 pkt. 6.4. Dette tilsvarer fribeløpet per år for «Generelle næringer» i sone 1a og for «Sektorunntatt aktivitet» i sonene 1a til 5. Foretakene kan da fortsette å bruke differensierte satser inntil differansen mellom avgift beregnet etter høyeste sats (14,1 %), og avgift beregnet etter redusert sats overstiger kr 500 000. Når differansen er nådd må foretak i økonomiske vanskeligheter gå over til å benytte høy sats resten av året. For arbeidsgiveravgiften isolert, vil maksimalt lønnsgrunnlag ved redusert sats da være som følger:
| Redusert sats | Lønnsgrunnlag | Diff. avgift mot full sats (14,1 %) |
| 0% | 3 546 099 | 500 000 |
| 5,1% | 5 555 555 | 500 000 |
| 6,4% | 6 493 506 | 500 000 |
| 7,9% | 8 064 516 | 500 000 |
| 10,6% | 14 285 714 | 500 000 |
Ved beregningen av størrelsen på lønnsgrunnlaget med redusert arbeidsgiveravgiftssats må det imidlertid også tas hensyn til annen bagatellmessig støtte eller annen støtte til dekning av lønnskostnader som foretaket mottar fra andre støttegivere. Arbeidsgivere som benytter redusert sats plikter å avgi en erklæring om hvorvidt de er i økonomiske vanskeligheter, jf. trygdeavgiftsvedtaket § 3 tredje ledd. Ved å benytte redusert sats anses arbeidsgiver å ha gitt en slik erklæring. Arbeidsgiver plikter i tillegg å gi beskjed til skattekontoret når foretaket kommer i økonomiske vanskeligheter. Iht. lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 5 kan støtte som ESA finner å være i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte, kreves tilbakeført med renter.
Den enkelte arbeidsgiver har bare krav på ett fribeløp. Fribeløpets størrelse utvides ikke av at enheten er inndelt i underenheter. Det samlede fribeløpet vil uansett være kr 500.000.
Etter ESAs retningslinjer for foretak i vanskeligheter anses et foretak å være i økonomiske vanskeligheter dersom ett eller flere av følgende forhold er til stede:
Det fremgår imidlertid av retningslinjenes at små og mellomstore virksomheter som har eksistert i mindre enn tre år ikke vil anses å være i vanskeligheter med mindre de er insolvente eller under konkursbehandling. Ved vurderingen av om et foretak anses å være i økonomiske vanskeligheter er det de verdier som fremgår av selskapets sist avlagte regnskap som skal legges til grunn, det er ikke adgang til å hensynta reelle verdier som ikke fremgår av regnskapet.
Det skal likevel bemerkes at i forbindelse med korona-pandemien har EU/ESA fastsatt en midlertidig regel om at foretak som i perioden 1. januar 2020 til og med 31. desember 2021 har kommet i økonomiske vanskeligheter, likevel kan motta støtte. En vesentlig forutsetning er imidlertid at foretaket ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019. Dersom arbeidsgiver var i økonomiske vanskeligheter per dette tidspunktet så gjelder altså ikke unntaket for 2020 og 2021.
For å sikre at arbeidsgiver ikke mottar mer statsstøtte enn det som er tillatt, plikter arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for samme periode, jf. trygdeavgiftsvedtaket § 3 fjerde ledd og § 4 sjette ledd. Samlet fordel i form av støtte – inkl. redusert arbeidsgiveravgift – kan ikke overstige EUR 200.000 til den juridiske enheten/konsernet over en periode på 3 år. For godstransport på vei er grensebeløpet EUR 100.000 over en periode på 3 år. Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften skal derfor avkortes med annen offentlig støtte som omfattes av EU-regelverket om bagatellmessig støtte. Fra 1. juli 2016 skal tildelinger av offentlig støtte på 500 000 euro eller mer meldes inn til «Registeret for offentlig støtte» ved Brønnøysundregistrene. Det vises til nærmere omtale i SKD melding 1/2022 pkt. 9. Dette ansvaret er pålagt skatteetaten, ikke den enkelte arbeidsgiver. Fordelen for arbeidsgiver er likevel at arbeidsgiver kan gjøre oppslag i dette registeret.
Mange oppfatter at dette er helt nye regler, som man ikke i tilstrekkelig grad har blitt oppmerksom på. Det er gitt lite informasjon fra Skatteetatens sider. Reglene har vært inntatt i Skattedirektoratets meldinger siden SKD melding nr. 4/2014 av 1. juli 2014. I Skatte-ABC ble reglene første gang omtalt i 2015-utgaven, men definisjonen av «foretak i økonomiske vanskeligheter» ble ikke inntatt før i 2020-utgaven. I Skatteinfo 6-2019 er reglene omtalt og beskrevet. Her gis det en kort forklaring på hvor grensene går for når foretaket er i «økonomiske vanskeligheter», og en henvisning til ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det må klart kunne konstateres at dette ikke er et lett tilgjengelig regelverk. Reglene har også vært omtalt i de årlige SKD-meldingene om arbeidsgiveravgiften. Ut over dette kan det virke som om informasjon om regelverket har vært svært sparsommelig fra Skatteetatens side.
Det kan nå synes som at skatteetaten har iverksatt en aksjon knyttet til selskaper i økonomiske vanskeligheter og differensiert arbeidsgiveravgift. Vi har registrert saker hvor skatteetaten går tilbake til 2018 og korrigerer avgiftsberegningen når de finner at vilkårene ikke er oppfylt – og i tillegg fastsetter tilleggsskatt. Det er grunn til å stille spørsmål ved om ileggelse av tilleggsskatt er riktig i disse sakene. Utgangspunktet etter skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd er at tilleggsskatt skal ilegges når foretaket/arbeidsgiver har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene og opplysningssvikten har gitt avgiftsmessige fordeler i form av lavere arbeidsgiveravgift. Tilleggsskatt ilegges imidlertid likevel ikke dersom den avgiftspliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. annet ledd. Etter Regnskap Norges vurdering bør skatteetaten praktisere en lav terskel for å anse den avgiftspliktiges forhold som unnskyldelig for inntektsårene 2021 og tidligere. Skatteetaten bærer et opplagt ansvar for at de ulike sidene ved regelverket har vært underkommunisert fra deres side. Skatteetatens veiledningsplikt er hjemlet direkte i skatteforvaltningsloven kapittel 5. Her følger det blant annet at når «arbeidssituasjonen tillater det» skal Skatteetaten gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning. Denne veiledningsplikten har ikke vært godt nok ivaretatt. Herunder gjelder dette konserntilfellene hvor situasjonen for arbeidsgiverne er særlig krevende. To år med pandemi og inngripende myndighetsrestriksjoner er også akkurat tilbakelagt, og norske virksomheter bør nå kunne rette fokuset på å komme seg ut av kompensasjons- og andre støttetiltaksordninger og komme tilbake i en normalsituasjon med lønnsom drift. Ileggelse av tilleggsskatt med grunnlag i dette regelverket fremstår da som umusikalsk og ødeleggende for de berørte virksomheter.
Foretaket kan gjøre ulike grep slik at det for senere inntektsår ikke faller inn under definisjonen for foretak i økonomiske vanskeligheter. Aktuelt i denne forbindelse er gjennomføring av en kapitalforhøyelse i selskapet. I selskap hvor eier/eierne fra før har skutt inn midler i form av lån til selskapet så vil en nærliggende løsning være å konvertere denne gjelden til egenkapital i selskapet. Dette reduserer selskapets gjeld og styrker egenkapitalen. Også kapitalforhøyelse ved at eierne skyter inn nye midler i selskapet kan være en aktuell løsning. Annet mulig tiltak kan være å velge aktivering av eventuelle immaterielle eiendeler der dette er aktuelt og mulig, og da i stedet for en direkte kostnadsføring.
Klikk her for utskriftsvennleg versjon