Idrett og meirverdiavgift har eit samansett og komplekst regelverk. Nokre inngangsbillettar er avgiftspliktige medan andre er unntatt. I tillegg er det ein rekke andre spesialreglar for sal av varer og tenester.
For adgang til fotballkamper og andre idrettsarrangementer, skal det beregnes 12 % mva. på inngangsbilletten. Forutsetningen er imidlertid at idrettslaget er registreringspliktig. Plikten til å registrere organisasjonen oppstår først når omsetningen av inngangsbilletter har passert 3 millioner kroner i løpet av en periode på 12 måneder.
Beløpsgrensen er satt høyt å skjerme den frivillige delen av idretten. Mindre idrettslag når ikke alltid denne grensen, og skal derfor ikke registreres for salg av inngangsbillettene.
Det kan imidlertid oppstå registreringsplikt på bakgrunn av annen avgiftspliktig omsetning, for eksempel salg av reklame på banen. For denne omsetningen så gjelder registreringsgrensen på kroner 140.000 kr, forutsatt at idrettslaget er ansett som en veldedig og allmennyttig organisasjon. I så fall skal det beregnes 25 % mva. av reklameomsetningen, men ikke av inngangsbillettene – så lenge ikke denne omsetningen isolert sett er over 3 millioner kroner.
For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn, gjelder ikke registreringsgrensen på 3 millioner kroner – her er vi tilbake til de alminnelige registreringsgrensene på kroner 50.000 og 140.000 for veldedige og allmennyttige organisasjoner.
Et idrettslag må altså passe på hva slags sport som utøves, hvilken divisjon laget er i, om det er kvinner eller menn som spiller, om det foreligger alminnelig registreringsplikt, om idrettslaget er en veldedig/almennyttige organisasjon eller om beløpsgrensen på 3 millioner kroner kommer til anvendelse.
Det er lett å miste oversikten over hva som er hovedreglene, og hva som er unntakene her. Hovedregelen er som nevnt innledningsvis at det skal beregnes mva. på inngangsbillettene, forutsatt at registreringsgrensen er nådd.
Fra dette utgangspunktet er det et unntak for «enkeltstående idrettsarrangementer». Dette er arrangementer som ikke blir arrangert mer enn én gang per år, og ikke i to eller flere år på rad av samme arrangør. Et idrettslag som arrangerer norgesmesterskap ett år vil således anses å arrangere et enkeltstående arrangement, og vil i utgangspunktet da være omfattet av unntaket.
Det enkelte arrangementet kan likevel bli avgiftspliktig dersom arrangøren er avgiftspliktig for omsetning av inngangsbilletter til idrettsarrangementer. I så fall blir også inngangsbilletten til det enkeltstående arrangementet momspliktig med 12 %.
Salg av mat og drikke fra kiosk er vanligvis avgiftspliktig med den alminnelige satsen på 25 %, og den generelle beløpsgrensen på 50.000 kroner gjelder. Kiosksalg fra veldedige/almennyttige organisasjoner kan imidlertid være unntatt. Det er riktignok ikke noe idrettslaget selv kan velge – altså å beregne moms eller ikke. Idrettslaget/klubben må holde oversikt over følgende:
Dersom kiosken bare er åpen under arrangementene, ingen får lønn, mer enn 80 % av omsetningen skjer til tilskuere og det er et magert utvalg av varer som ikke inkluderer alkohol, så skal det ikke beregnes moms.
Hvis idrettslaget oppfyller vilkårene ovenfor, men i tillegg har et annet avgiftspliktig serveringstilbud, så skal mva. på alle varer fradragsføres, selv til den ikke avgiftspliktige kiosken. Varene som tas ut til den ikke avgiftspliktige kioskvirksomheten skal det beregnes uttaksmoms på.
Det er i tillegg egne regler for en rekke andre aktiviteter idrettslaget kan bedrive. For å nevne noe:
En ting er å holde styr på hvilke varer og tjenester det skal beregnes mva. på, som er vanskelig nok. Minst like komplisert er det å finne ut hvor stor fradragsrett idrettslaget har for inngående mva. Her må man holde styr på hvilke kostnader som knyttes til den enkelte salgsaktiviteten, og om denne er avgiftspliktig eller ikke.
Kostnader som gjelder idrettslaget, for eksempel regnskapsføring, må fordeles forholdsmessig basert på avgiftspliktig og unntatt omsetning. Sentralt her er om idrettslaget spiller i de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn, og om de har rykket ned i løpet av året – det får betydning for avgiftsplikten og fradragsretten. Det er også viktig å ikke blande inn i beregningene inntektene som ikke regnes som omsetning, for eksempel egenandeler fra medlemmer og tilskudd.
Regnskap Norge er en pådriver for å forenkle reglene på skatte- og avgiftsområdet. Her er ser vi et betydelig potensiale for forenklinger. Ikke minst fordi brukerne av dette regelverket er veldedige og allmennyttige organisasjoner uten egne ansatte med inngående kjennskap til avgiftsregelverket.
Klikk her for utskriftsvennleg versjon