Den avtroppande Solberg-regjeringa foreslår redusert formuesskatt på arbeidande kapital samt ny opsjonsskatteordning.
Under følgjer ei oppsummering av regjeringa Solberg sitt forslag på skatte- og avgiftsområdet. Med ny påtroppande regjering er det forventa endringar i forslaget. Forslaget om jobbfrådraget, som skal motivere unge til jobb er eit av forslaga som det er størst usikkerheit om vil overleve.
På skatte- og avgiftsområdet er det små endringar og få overraskingar. Skatte- og avgiftsnivået er nærast uendra. Personskatten blir litt redusert, men dei grøne avgiftene blir auka (flypassasjeravgift, co2-avgift, eingangsavgift på ladbare hybridbilar). Formuesskatten blir noko redusert, unntatt for primærbustadar over 15 millionar, fritidsbustadar og sekundærbustadar.
Det er vanskeleg å finne «taparar» i dette budsjettet, men dei som kjem dårlegast ut er dei som køyrer mykje bensin- eller dieselbil og samstundes ikkje får nytte av reisefrådrag eller pendlarfrådrag.
Kjelde: Regnskap Norge
Rabatten på arbeidende kapital foreslås økt fra 45 prosent til 50 prosent. Etter forslaget vil dette innebære at aksjer og driftsmidler fra inntektsåret 2022 verdsettes til 50 prosent av full verdi.
Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1,5 til 1,6 millioner kroner.
Verdsettelsen av primærboliger foreslås økt til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. For verdier under 15 mill. kroner er verdsettelsen som før, 25 prosent.
Verdsettelsen av sekundærboliger økes fra 90 prosent til 95 prosent.
Videre foreslås formuesverdiene av fritidsboliger oppjustert med 10 prosent fra 2021 til 2022. Også bolig- og fritidseiendommer i utlandet og på Svalbard verdsettes etter reglene som gjelder for fritidsboliger i Norge. Oppjusteringen foreslås derfor å også omfatte disse. For fritidsboliger arbeides det for øvrig med å utvikle et lignende verdsettelsessystem som for primær- og sekundærboliger. Et forslag til nytt verdsettelsessystem er nylig sendt på høring med høringsfrist 7.1.2022.
Formuesskattesatsen forblir uendret på 0,85 prosent.
Regjeringen foreslår å redusere trinnskatten med 2,5 milliarder kroner for trinn 1 og trinn 2, dvs for de med lav og middels inntekt. Lavere trinnskatt gjør det noe mer lønnsomt å jobbe for enkelte grupper og bidrar til å gjøre skattesystemet mer progressivt.
Regjeringen foreslår også å innføre et jobbfradrag for unge under 30 år med inntekt under kr 535.000. Fradraget kan gi maksimalt kr 5.170 i skattelette.
Regjeringen foreslår en ny opsjonsskatteordning som skal gjøre det lettere for oppstarts- og vekstbedrifter å rekruttere og beholde nøkkelkompetanse. Verken tildelingen av opsjonen eller innløsning av opsjonen i aksjer skal utløse skatteplikt. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da som aksjeinntekt, dvs. ikke som fordel vunnet ved arbeid.
Inngangsverdi på aksjer som erverves ved innløsning av slike opsjoner settes til summen av det skattyter har betalt for opsjonen og aksjen, tillagt eventuelle kostnader skattyter har hatt i forbindelse med anskaffelsen av opsjonen og aksjen.
Maksimal skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet foreslås økt fra 25 til 30 prosent.
Departementet foreslår at endringene og overgangsreglene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.
Det foreslås et foreldrefradraget på 25 000 kroner per barn. Dagens regel er kr 25.000 for barn nr 1 og deretter kr 15.000 per barn.
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent, som tilsvarer en reell økning på 167 kroner per tonn CO2. Med en tilsvarende økning hvert år fremover vil man havne på det varslede avgiftsnivået på om lag 2 000 kroner i 2030.
Det foreslås også å redusere elavgiften (kr 375 årlig i gjennomsnitt) og trafikkforsikringsavgiften, samt øke pendlerfradraget ved å innføre én sats i reiseavstandsmodellen på 1,65 kroner og å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks:
Det foreslås også å øke kompensasjonen for CO2-avgiften for fiskeriene.
I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen videre en pakke med avgiftsøkninger som bremser nedgangen i statens inntekter fra bilavgifter, samtidig som insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes. De økte inntektene fra bilavgifter vil i sin helhet veksles inn i trinnskattelettelser for trinn 1 og 2.
Regjeringen foreslår også andre endringer i skatte- og avgiftsreglene, blant annet:
Oversikt over forslag til skattesatser 2022: Skattesatser 2022 – regjeringen.no
Oversikt over forslag til avgiftsatser 2022: Avgiftssatser 2022 – regjeringen.no
Kilde: Regjeringen.no
Klikk her for utskriftsvennleg versjon