For personinntekt blir det foreslått at dagens toppskatt blir erstatta av ein ny og utjamnande skatt med fire trinn. Faktaark om endringar i inntektsskatten for personar.
| Trinn | Personinntekt | Skattesats |
| Trinn 1 | kr 158.800 – 224.900 | 0,8 % |
| Trinn 2 | kr 224.900 – 565.400 | 1,6 % |
| Trinn 3 | kr 565.400 – 909.500 | 10,6 % |
| Trinn 4 | kr 909.500 og over | 13,6 % |
Kjelde: Regnskap Norge
Redusert skatt på formue, men ikke på sekundærboliger
Formuesskattesatsen foreslås redusert med 0,05 prosentenheter til 0,8 prosent, mens bunnfradraget økes til 1,4 millioner kroner (2,8 millioner kroner for ektepar). Samtidig økes verdsettingen av sekundærboliger og næringseiendom fra 70 til 80 prosent av markedsverdien. Hensikten er å vri investeringer fra fast eiendom til næringsvirksomhet. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 4.
Landbruksbeskatning
Det foreslås at gevinst ved realisasjon av landbrukseiendom kun skal ilegges skatt på alminnelig inntekt (25 prosent fra 2016). I dag skattlegges skattepliktig gevinst som personinntekt.
Samtidig foreslår Regjeringen at det særskilte skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familier avvikles. NB! Forslaget er trekt i budsjettforliket 24.11.2015
Regjeringen forslår samtidig en etterlengtet klargjøring i reglene om når skogbruk skal anses som skattemessig virksomhet. Dagens praksis om at årlig tilvekst på over 3-5 kubikkmeter alltid skal anses som virksomhet foreslås endret, slik at skatterettens alminnelige definisjon av virksomhet skal legges til grunn, men slik at skog som ikke har en årlig tilvekst på over 100 kubikkmeter normalt ikke skal oppfylle kravene til virksomhet.
Det varsles også at det i løpet av høsten vil bli sendt på høring flere forslag til endringer, i tillegg til at det i Skattemeldingen varsles enkelte endringer som kan iverksettes fra 2017. Se mer i egen pressemelding om landbruksbeskatning.
Skattefunn utvides
Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 15 til 20 millioner kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 33 til 40 millioner kroner. Den maksimale samlede beløpsgrensen for egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 40 millioner kroner. Hensikten er å stimulere til større FoU-prosjekter og raskere gjennomføring av prosjektene. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 7.2.
Bilbeskatningen
Regjeringen ønsker å forbedre reglene for fordelsbeskatning av yrkesbiler ved å gjennomføre flere endringer fra 2016. De særskilte reglene om fordelsbeskatning av yrkesbiler skal gjelde varebiler klasse 2 og lette lastebiler slik disse er definert i forskrift om engangsavgift. Reglene skal bare brukes i de tilfellene det er tjenstlig behov for en slik bil. I øvrige tilfeller gjelder de ordinære reglene om firmabilbeskatning.
En endring er at man kan velge å benytte individuell verdsetting eller sjablongmetoden ved beregning av fordelen ved privat bruk. Videre blir det innført et nytt bunnfradrag på inntil 150 000 kroner når sjablongmetoden benyttes for yrkesbiler. Fradraget skal ivareta at yrkesbiler er mindre egnet til privat bruk enn ordinære firmabiler.
Reglene for individuell verdsetting blir utvidet til å omfatte all privatkjøring, ikke bare kjøring fra hjem til arbeidssted. Kjøringen må dokumenteres med elektronisk kjørebok. Ved individuell verdsetting skal det benyttes én fast km-sats for all privatkjøring.
I dag reduseres den sjablongberegnede private fordelen hvis yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i året. Denne skattereduksjonen blir fra 2016 betinget av at det brukes elektronisk kjørebok.
Rammene for skattefri, sporadisk privat bruk av arbeidsgivers bil klargjøres. Regjeringen legger opp til at arbeidsgivers bil kan brukes privat inntil 10 dager i året, samlet maksimalt 1 000 km uten å utløse fordelsbeskatning.
Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 5.3.
Skattereglene for verdipapirfond endres
Skattereglene for verdipapirfond skiller mellom aksjefond og obligasjonsfond. Aksjefond og utdelinger fra aksjefond beskattes etter prinsippene for beskatning av aksjer, mens obligasjonsfond og utdelinger fra obligasjonsfond skattlegges som renter. Fond med én aksje eller mer regnes som aksjefond. For å motvirke uheldige utslag i form av dobbeltbeskatning og skattemessige tilpasninger, foreslås det å endre reglene slik at de i større grad tar hensyn til sammensetningen av verdipapirer i kombinasjonsfond. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 7.4.
Krav om elektronisk selvangivelse
Det foreslås plikt til å levere selvangivelse for næringsdrivende elektronisk. Se nærmere omtale i kapittel 20 i Prop. 1 LS (2015-16).
Skatteordning for enøk-investeringer
Ordningen med tilskudd til enøk-investeringer i private boliger foreslås knyttet til skattesystemet. Skatteordningen baserer seg på Enovas eksisterende støtteordning til slike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stønaden som et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte støtte fra Enova.
Endringer i selskapsskatten som skal motvirke overskuddsflytting til utlandet
I tillegg til at den reduserte skattesatsen reduserer gevinsten av å flytte overskudd til land med lavere skatt, foreslås det tiltak som skal begrense flernasjonale selskapers muligheter til å flytte skattbart overskudd ut av Norge. Blant annet foreslås det å stramme inn ytterligere på rentefradraget ved lån til nærstående part, og å skjerpe fritaksmetoden ved at utbytte blir skattepliktig hos mottakende selskap dersom det er gitt fradrag for utdelingen.
Innstramming av rentebegrensningsregelen for selskap
Regjeringen foreslår å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap mv.(rentebegrensningsregelen). I dag gis det ikke fradrag for rentekostnader til nærstående part (interne renter) som overstiger 30 prosent av resultat før skatt, renter og avskrivninger. Forslaget for 2016 er å redusere rammen fra 30 prosent til 25 prosent av beregningsgrunnlaget. Les mer i Prop. 1 LS (2015−2016) kapittel 7.1. Framtidige mulige endringer i rentebegrensningsregelen er omtalt i Skattemeldingen, se omtale i kapittel 8 i Meld. St. 4 (2015-2016).
Avskjæring av fritaksmetoden for å motvirke dobbelt ikke-beskatning
Regjeringen viser til at finansielle instrumenter i visse sammenhenger kan bli behandlet som gjeld i ett land og som egenkapital i et annet land. Denne ulikheten kan brukes til å oppnå utilsiktede skattefordeler. Virkningen kan være at det gis fradrag for utdelingen i ett land, og at inntekten samtidig er skattefri som utbytte hos mottaker. For å motvirke slike virkninger, og som et ledd i arbeidet mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget, foreslår Regjeringen en regel som avskjærer bruk av fritaksmetoden der det er gitt fradrag for utdelingen. Forslaget vil bringe norske regler mer i samsvar med den internasjonale utviklingen. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 7.3.
Angående fritaksmetoden foreslås det for øvrig videre å presisere reglene i skatteloven § 6-24 om fradrag for kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter, slik at det fremgår klart at kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjennomføres, på samme måte som ervervskostnader for aksjer der ervervet gjennomføres, ikke er fradragsberettiget. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 12.
Merverdiavgiften
Økt lav sats
Flere tjenesteområder omfattes i dag av en lav merverdiavgiftssats på 8 prosent. Regjeringen foreslår å øke satsen til 10 prosent. Den lave satsen omfatter enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 8.2 og faktaark om økning av den lave merverdiavgiftssatsen.
Elektroniske nyhetstjenester
Regjeringen foreslår at elektroniske nyhetstjenester fritas for merverdiavgift og at fritaket trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 8.3.
Innførsel
Som ledd i overføringen av forvaltningen av innførselsmerverdiavgiften fra Tolletaten til Skatteetaten 1. januar 2017, foreslås det at virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal oppgi og beregne merverdiavgift ved innførsel i den innenlandske omsetningsoppgaven. Det foreslås enkelte lovendringer nå, og flere lovforslag vil bli fremmet i lovproposisjon om ny skatteforvaltningslov. For å redusere risikoen for restanseoppbygging og svindel vil det blant annet i forskrifter som skal på høring bli foreslått regler om kortere terminer ved oppgavesvikt og kvalifikasjonsperiode for bruk av årstermin.
For merverdiavgiftspliktige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret foreslås det at avgiftsgrunnlaget skal innberettes i tolldeklarasjonen som i dag, og at tollmyndighetene skal tildeles begrenset kompetanse som avgiftsmyndighet. Endringene skal gjelde fra 1. januar 2017.
Les mer i Prop. 1 LS (2015-2016) kapittel 24.
Andre forslag